Fredag 12 januar mistet vi vår kjære lille store Maico.
Tidlig i høst røk Maico korsbåndet i bakbenet, så det ble raskt satt igang med opperasjon og opptrening og det hele, og lenge så det ut til at ting skulle gå veldig fint. men i jula begynte Maico å vise tegn på smerte og haltet mer. Det ble enda flere turer til vetrinær og vi var opptimistiske og så frem mot våren når han skulle bli frisk og rask igjen. Men så på torsdag kveld røk korsbåndet i det andre bakbenet. Og Maico ble totalt Handicapet og hadde store smerter. Ole Kristian lå oppe med han hele natten og trøstet og ordnet.
Men mot morgenen begynnte sannheten å gå opp for oss. Dyrlegen kom og konstanterte de triste fakta, og den tunge avgjørelsen ble tatt. Vår lille klump slulle blitt 7 år 22. januar.
Og hvem skulle trodd at det er så tungt å miste en hund?
Men Maico var jo så mye mer!
Særlig for Ole Kristian, de var verdens beste venner, og igrunn ganske så avhengige av hverandre. Jeg er utrolig takknemmelig for at jeg fikk lov til å oppleve det nære og gode forholdet de hadde.
Uansett hva det var og når det var, stullet og stellet Ole Kristian for Maico.
Og tilbake fikk han en enorm hengivenhet og kjærlighet.
Maico var snill mot alle, han var positiv til alt og ville alltid være venner.
Han var rett og slett en snill, godmodig, litt klønete og tålmodig bamse.
Minnene er mange og gode. gleden man ble møtt med når man kom hjem, uttrykket i ansiktet når man klødde på akkuratt det rette stedet. At han simpelten elsket ballonger og pakker. Snorkingen, "bjørnegangen" det at han alltid bare luntet rolig rundt omkring. Og alle de andre små tingene som gjorde Maico til vår egen gode Maico.
En ny liten valp har kommet til oss, en svart labrador på 4 måneder som har fått navnte Balto. Han er en helrlig liten krabat, med massevis av personlighet, og vi kommer helt sikkert til å bli kjempevenner. Men han er såvisst ikke en liten bamsenuffe.
Savner deg Maico.
