Ikke alltid vi er venner.

Vanligvis skryter jeg mye av Toyotans pålitelighet, den gode gamle traveren er alltid beredt for nye eventyr. For den er ikke spesielt pen stakkar, han er heller ikke rask og han bærer preg av at han er i sterkt underskudd på kjærlighet.... Men han får meg alltid trygt frem, omsider. Han har plass til det meste, og med liten kupé blir det fort varmt og lunt å være på tur vinterstid. Men stakkar... Han takler ikke norsk vinter så godt.... Og jeg begynner å bli drittlei motorvarmere og startkabler! Jeg skal bli millionær, pusse opp min gamle venn, kjøpe meg en ny strøken kul bil.... Også skal Toyotagutten bare få kose seg med de store og viktige oppgavene i sin aderdom....